 |
| Louis Stewart & 4sure - "Good News" (1986) |
| VRCD 001 |
|
Louis Stewart (gitar), Knut Mikalsen (gitar), Sjur Bræin (piano),
Sture Janson (bass), Jens-Ivar Dagestad (trommer)
|
|
1. Lester left town
2. Menina flor
3. Blue
4. Dream dancing
5. Billie’s bounce
6. Firm roots
7. Willow weep for me
8. Just friends
9. Some other time’
Hør utdrag fra Good News på musikkonline.no
Kjøp Good News på CDON.COM
|
|
|
|
|
Dette er en utgivelse fra 1986, innspilt i det legendariske Roger Arnhoff
lydstudio i Oslo. Louis Stewart spiller seg rett inn i en femstjerners
”Excellent”omtale i Downbeat Magazine (May 1988). Innleggsboken I CD’en
inneholder faksimile av omtalen fra Downbeat, og en transkripsjon av Louis
Stewarts solo på “Dream Dancing”. Utgivelsen i 1986 var på vinyl, og
CD-versjonen kom i 1998 (executive producer Martin Gulliksen).
|
|
|
Anmeldelse Downbeat Magazine mai 1988, "Excellent" (fem av fem stjerner) |
| ”[…] contemporary jazz guitar just doesn’t get any better. If it were to do so
one of the performers to do so is the self-taught Louis Stewart, who continues
to move from strength to strength with each new recording. Performing with the
sympathetic backing of the fine norwegian quartet, 4 Sure (Knut Mikalsen,
guitar; Sjur Braein, piano; Sture Janson, bass; Jens-Ivar Dagestad, drums),
Stewart’s recent Good News – one of his finest recorded efforts – clearly
illustrates why he must be considered one of the instrument’s world-class
players. As he does time and again here, perhaps most notably in Bobby Shew’s
moody ballad Blue, the Irish plectrist constructs, with apparent
effortlessness, interesting, well-conceived, long-lined solos that are true
thematic-based improvisations and not just loosely-knit successions of smaller
phrase uits. A determinedly noncomplacent musician who always seeks to
challenge himself-and his listeners-Stewart develops extraordinarily high
levels of focused, deeply creative playing on all nine of the
selections-Parker’s sempiternal Billie’s Bounce, Wayne Shorter’s Lester Left
Town, Luiz Bonfa’s fetching Menina Flor, Shew’s Blue, Cedar Walton’s spruce
Firm Roots, and the four standards Dream Dancing, Just Friends, Some Other
Time, and Willow Weep For Me (this last stunning guitar-bass duet with a
wonderful Stewart reharmonization that casts this familiar piece in wholly new
guise). The whole program, in fact, glows with uncloying uncliched beauty,
consummate artistry and utter integrity, qualities that always have informed
Stewart’s playing, but never more so than in this warm, serenely expansive
recital which the four Norwegians have selflessly given over almost wholly to
him. And happily for us, he rose splendidly to the occasion. These are
performances that will deepen one’s pleasure, and reveal ever more of their
creator’s rich resources of heart, mind and imagination. They create their own
world, and that’s more than enough. Make no mistake, Stewart is a major talent,
and this album reveals much of its compass. Good News indeed […]” |
|
|
| Anmeldelse Orkesterjournalen august 1990 |
|
“Louis Stewart er en av de få, kanske den enda internationellt celebrerade
jazzmusiker som Irland begåvat værlden med. Her spelar han tilsammans med den
norske kvartetten 4Sure, en samling rutinerade musiker med mycket olika
bakgrunder. Av detta merks inget på den her skivan, och detta har heller inte
varit meningen. Det her er standardrepertoar som låter som standardrepertoar.
Bred publikmusik som inte hetsar, svær eller spottar utan smeker medhårs […].
Han har en merkverdig førmåga att spela långa linjer och bara anvenda det som
behøvs från den uppsjø av skalor som musiken ger møjlighet til […]. Bergfast
stiltrogenhet er det. Och då kan man velge som det passer. -OW" |
|
|
|
|
|